Denne gangen ble han stilt for retten med de ulykksalige sandalene i den ene

hånden og spaden i den andre. De eneste rettsakene som var ført den siste

tiden var mot Abuskhan og dommeren var nå lut lei av å se ham.

Abuskhan på sin side, var nå så utslitt og ulykkelig at han falt på sine knær

gråtende, og ba om at de bare skulle fengsle ham for lang tid. Han hadde ikke

fler penger å betale bøtene med, og dessuten ville han i hvert fall bli kvitt

sandalene hvis de kastet ham i fengsel.