Tilbake i skuret sitt igjen, beundret Bøtta den nye bøtta si. Den så veldig gammel ut og luktet helt forferdelig (sikkert fordi den hadde ligget altfor lenge i den stinkende elvegjørma), men Bøtta likte den!
«På tide å rengjøre deg ordentlig», sa han fornøyd, mens han fløy rundt i rommet og hentet kluter og den spesielle skittfjernermiksen.
Bøtta snakket ofte med bøttene sine. Han var veldig glad i dem. Men han forventet ikke at de skulle snakke tilbake. Selvfølgelig ikke, de var jo bøtter! Bøtter snakket ikke!
Og de flyttet seg ikke med mindre du flyttet på dem!
Så Bøtta la ikke merke til at den nye bøtta gjorde et lite hopp …