Bøtta begynte med å skrubbe håndtaket. Han arbeidet nøye med metallet helt til all møkka var borte.
Håndtaket var ikke laget av tinn som han først hadde trodd, men av bronse. Det var skinnende gyldenbrunt da han var ferdig.
Håndtaket var litt løst og slingrende.
«Jeg vet hvordan jeg kan fikse deg. Hvor er hammeren min?» sa Bøtta høyt, og snudde seg for å finne verktøyet sitt. Hvis han hadde fulgt med på den nye bøtta i stedet, ville han ha lagt merke til en liten bevegelse. Nesten som om bøtta skalv.
Bøtta snudde seg tilbake. «Når jeg tenker over det, la oss prøve med en skiftenøkkel først», mumlet han, og la ikke merke til at bøtta ga fra seg en lyd som kunne høres ut som et sukk av lettelse.