Snart hadde Bøtta fikset håndtaket og oljet det slik at han kunne holde ordentlig i det. Så gikk han over til å rengjøre selve bøtta. Skrubb, skrubb, skrubb med skittfjernermiks. Gni, gnukk, gni og gnukk med den mykeste bomullsklut!
Det var da han hørte det. Ja, der var det igjen!
Hver gang han gned kluten forsiktig der håndtaket var festet til bøtta, så hørte han det … bøtta fniste.
Han prøvde igjen.
Det var ingen tvil: denne bøtta var kilen!