Så endelig kom dagen hun hadde ventet på hele sitt liv! Kongen og søstrene hennes hadde

ikke engang rukket å synge ferdig gebursdagssangen før hun fòr oppover så raskt som

halen kunne bære henne. Jo høyere oppover hun kom, jo lysere ble det, og så brast hodet

hennes gjennom vannflaten og hun befant seg midt ute i det åpne havet. Havet var stille,

og der rett frem for henne kunne hun for første gang se et vakkert skip med tre master.

Skipet lå stille, for vinden hadde stilnet helt, og den Lille Havfruen svømte frem og tilbake

og beundret det flotte byggverket. På den ene siden av skipet kunne hun se inn gjennom

vindusrutene. Der inne var det selskap for en ung prins som fylte 16 år den dagen. Den

Lille Havfruen hadde aldri i sitt liv sett noe så vakkert som den unge prinsen.