Samtidig kjente hun seg veldig trist, for prinsen hadde ikke smilt til henne, og sannsynligvis
visste han ikke engang at det var hun som hadde reddet ham, Den Lille Havfruen tilbragte
flere dager i sorg. Hun klarte ikke tenke på annet enn prinsen, og hun syntes at uten ham
var livet ingenting verdt lenger. Hun fortalte en av sine søstre om ham, og søsteren fortalte
en venninne, og snart visste alle havfruene hva som hadde skjedd. En av dem sa da at hun,
kjente prinsen og visste hvor slottet hans var.
Så snart den Lille Havfruen fikk vite dette, fòr hun i vei dit slottet var. Fra den dagen av
tilbragte hun nesten all sin tid i vamet i bukten utenfor slottet, i håp om å få et glimt av prinsen.