Den Lille Havfruen hadde det så vondt uten prinsen hun elsket at hun søkte råd hos

sin bestemor. Hun spurte den gamle damen om menneskene levet evig, og da svarte

bestemoren at. «Nei, menneskene lever mye kortere tid enn havfruer.» Havfruer

kunne leve til de ble 300 år, og når de døde ble de til skum på havet.

“Menneskene har en udødelig sjel, og når kroppen deres dør, fortsetter sjelen å leve for

bestandig” sa bestemoren, og jo mer den Lille Havfruen hørte, jo mer lengtet hun etter

prinsen. Hun spurte bestemoren hva hun kunne gjøre for å få bli hos prinsen bestandig,

og da svarte bestemoren at prinsen måtte elske henne høyere enn noen annen, ellers

kunne hun aldri få en udødelig sjel.