Havheksen satte i gang med å lage heksebrygget. Den Lille Havfruen kunne bare håpe at

prinsen ville se hennes skjønnhet og yndefulle skikkelse og forelske seg i henne selv om hun

var stum, for hun ville aldri kunne fortelle ham hva som var i hennes hjerte. Mens hekse-

brygget boblet og sydet, fòr hun nok en gang til overflaten for å se prinsens vakre palass.

Var hun virkelig villig til å ofre alt og gjennomgå slik smerte bare for å få møte sin elskede

prins? Svaret var ja, hun ville gjennomgå hva som helst for ham, og hun vendte tilbake til

havheksens hule. Brygget var nå klart, og hun hadde ikke engang rukket å drikke det før

havheksen tok stemmen hennes.