På denne måten gikk dagene, men selv om prinsen elsket den Lille Havfruen, så falt det ham
ikke inn at han skulle gifte seg med henne. Den Lille Havfruen visste at hvis prinsen giftet seg
med henne, ville hun få en udødelig sjel, og hvis han ikke giftet seg med noen, da vile alt forbli
som det var - men hvis han giftet seg med en annen, da ville den Lille Havfruen bli til skum på
havet. Sannheten var at prinsen hadde forelsket seg i piken han fikk et glimt av, hun som
hadde reddet ham fra å drukne, men han hadde ikke forstått at det var den Lille Havfruen.
Prinsen fortalte den Lille Havfruen at denne piken var den eneste han kunne elske. Hele hennes
hjerte skrek etter å fortelle ham at det jo var henne! Henne, og ingen annen som hadde reddet
ham, men stemmen var tapt for alltid og i sin kjærlighet til prinsen pintes hun i stillhet.