Det var jo natten og mørkt, så kjempen følte seg frem med hånden til der Lykke

hadde ligget, og der var det helt flatt, så kjempen regnet med at det ikke var noe

mer igjen av Lykke og forsvant av gårde. Om morgenen da Lykke sto opp, så han

ingen av kjempene noe sted, så han tok seg en tur ut i skogen. I det han rundet en

sving, gikk han rett på kjempen han hadde konkurrert med dagen fø,r og kjempen

ble så overrasket over å se Lykke i live at han knapt trodde sine egne øyne. Da

svarte at “jo, takk, han hadde blitt bitt av en par mygg og en eller annen hadde så

vidt kommet borti ryggen hans, men ellers hadde han sovet godt.» Da han hørte

dette, ville ikke kjempen ha noe mer med Lykke å gjøre, og ba han om å gå sin vei.

Skredder Lykke var glad til og kom seg avgårde så fort han kunne.