Da de kom dit hvor villsvinet holdt til, ba han jegerne om å vente der til han ropte

på dem. Dypere inne i skogen kom han over villsvinet som sto og tygget på en

kjepp. Da villsvinet så Lykke, utstøtte det et fryktinngytende grynt og stormet

mot ham i full fart. Det gikk så fort at Lykke ikke rakk å tenke seg om, så han la

på sprang det beste han kunne, men villsvinet var rett bak ham, så nå var gode

råd dyre.

Plutselig var det en gren som hang lavere enn de andre, og Lykke tok sats og

fikk slengt seg opp i treet, men villsvinet var både stort og tykt og løp rett inn

i grenene der det ble sittende dørgende fast. Kjapt som lynet slo Lykke villsvinet

i hodet med en tykk gren så det besvimte, så ropte han på jegerne. Villsvinet ble

surret inn i nettet og bragt til kongen.