Vennlig begynte å bli vant til lukta i grotten. Hun hadde begynt å nærme seg den innerste veggen da en syngende stemme kunne høres fra broen, «Troll-la-loll! Er det noen hjemme? Blankt, skinnende sølv for et troll, kom og få det fort før det slipper unna.»
«Jeg kjenner igjen den stemmen!» tenkte Vennlig.
«Oioi, skinnende sølv», tenkte det illeluktende trollet, «Jeg elsker skinnende sølv!» *
Han snudde seg og fikk øye på en bøtte full av blinkende sølv som var plassert ved inngangen til grotten hans.
*Alle troll elsker skinnende ting.