Vennlig kunne høre vennene sine Engstelig og Bøtta le nede ved elvebassenget.
«Flott», tenkte hun, «vi kan ta en svømmetur sammen.»
Men i det hun rundet hjørnet, så Vennlig at vennene hennes var opptatt med å hjelpe pappaen sin med klesvasken.
«Vi kan ikke stoppe nå, Vennlig», ropte Engstelig. «Vi er nødt til å henge opp disse så de kan tørke i solen før det skyer over.»
Vennlig så opp på den blå, blå himmelen, men avgjorde at hun ikke skulle si noe om det.