Torsdag var det mer av det samme. Engstelig engstet og bekymret seg.

Vennlig samlet alle vennene sine i skolegården.

«Vi er nødt til å gjøre noe med Engstelig», sa hun til dem. «Han bekymrer seg altfor mye. Det er ingen grunn til å engste seg så mye som det han gjør!»

Vennene var enige om at de skulle tenke litt på dette den kvelden. Hver og en skulle prøve å finne en måte å hjelpe Engstelig på.

Den natten lå alle vennene våkne i hvert sitt hus og lurte på hva de kunne gjøre for å hjelpe Engstelig.