På fredag hadde Bitteliten også laget en bekymringsdukke. Den hadde han brukt hele uken på å lage!
«Smuldrende nam-nam-kake!» sa Smarte da hun så den. «Det var en stor bekymringsdukke!»
Bitteliten hadde funnet et gammelt vinterteppe. Dukken var myk, med masse pels, og den var virkelig stor! Den hadde blå øyne og et stort flott smil, akkurat som Bitteliten.
«Tusen takk skal du ha!» sa Engstelig, og bekymret seg litt over hvordan han skulle få med seg den nye bekymringsdukken hjem.