Mamma Engstelig lo.

«Jeg vet hva vi kan gjøre,» sa hun.

Hun hjalp Engstelig med å putte alle bekymringsdukkene oppi den flotte bøtta som Bøtta hadde malt for ham. Dukkene så ut til å trives oppi den, de lå alle tett sammen.

«Hva synes du om det?» spurte hun Engstelig.

«Hmmm. Det er vel greit, men …» sa han og hørtes litt engstelig ut.

«Men hva?» Spurte Mamma Engstelig.

«Jeg tror kanskje ikke dukkene får sove. Kanskje de vil høre en

historie …»