Nå var begge sønnene kommet skadet hjem. men faren hadde ikke lyst til å be Tomhue, for

alle så på ham som en klønete og dum gutt. Tomhue selv hadde lyst til å dra, så han tryglet

sin far om å få lov.

De hadde ikke mer fyringsved igjen nå, og situasjonen begynte å bli alvorlig, så faren gikk til

slutt med på det, men Tomhue fikk hverken god saft eller kake med seg. Han fikk en brent

brødskive og en flaske sur saft.