Ikke bare var han glad i å spille, men Sadko var også veldig glad i byen sin der

han hadde vokst opp, og kjente alle torg og gater siden han var en liten gutt.

Novgorod var en havneby, så der fantes folk fra mange forskjellige land som

snakket fremmede språk.

Når Sadko gikk ved havnen eller markedsplassen, pleide han å lytte på alle de

ukjente språkene og lydene, noe han hadde stor glede av.