En annen ting Sadko elsket å gjøre, var å sitte ved bryggene langs kanten av
den store elven Volkhov og bare la tankene fly. Novgorod hadde alt Sadko
ønsket, så han lengtet ikke etter noe mer eller annet.
Han satt gjerne ved bryggekanten og funderte over hva livet vel kunne ha
i vente for ham, og noen ganger skrev han sanger der, for det kjentes fredfullt.