Sadko ble trist, men han var jo aldeles forsvarsløs mot den mektige havets

konge. Han festet seg ikke ved noen av de vakre jomfruene, enda alle var

nydelige og den ene vakrere enn den andre.

Til sist påkalte kongen sin egen datter, og stelte i stand med bryllup. Hun lød

navnet Volkhov, akkurat det samme som elven ved Novgorod, og det var hun

som hadde gledet seg slik over Sadkos musikk.