Eselet la i vei mot Bremen, og etter et par timer kom han over en hund. Hunden

gispet etter luft og var tydeligvis helt utkjørt. Eselet spurte hunden hva som var

i veien med den, og da fortalte hunden at jo, hun hadde rømt fra eieren sin for

hun var blitt gammel og ubrukelig og eieren hadde bestemt seg for å drepe henne.

Da fortalte eselet at han selv også hadde rømt og nå var på vei til Bremen for å

bli musiker. “Bli med da vel” sa han til hunden.“ Jeg kan spille lutt, og du kan spille

bongotromme.” Eselet ville gjerne ha med seg en reisekamerat, og hunden ville

gjerne være med, så sammen fortsatte de mot Bremen.