Da de tre nye vennene hadde gått en stund, kom de over en hane som satt og gol

for harde livet. ”Hvorfor galer du slik hanefar?” spurte eselet. Da svarte hanen at

han var så fryktelig lei seg og derfor gol han så høyt. I alle år hadde han galt ved

morgengry, men nå hadde han blitt så gammel at kona som eide ham hadde bestemt

seg for å drepe ham og servere ham til gjestene som snart skulle komme. Derfor

satt han nå her for å følge med når gjestene kom.

Da sa katten at hanen hadde en flott stemme og kunne gjøre det bra som sanger

i Bremen. Det tok ikke lang tid og overbevise hanen om at han skulle slå følge med

dem, og snart var de alle fire på vei til Bremen.