Røveren som nå var både klort opp, bitt, slått og sparket, bøyde seg nærmest
dobbelt i smerte mens han fortvilt prøvde å finne veien vekk fra dette skrekkens hus.
Dessverre for ham, løp han rett inn i det gjerdet der hanen hadde slått seg ned
for natten og nå satt bedagelig og hvilte. Hanen bråvåknet og satt i et hanegal så
høyt at det nesten sprengte trommehinnene på den vettskremte røveren, før
han fikk kastet seg over gjerdet og løpt tilbake til røver vennene sine.