Peter satte seg ned for å hvile. Han var fryktelig andpusten og skalv av frykt, og han hadde ingen anelse om hvilken vei han skulle gå. Dessuten var han også ganske våt i pelsen, etter møtet med vannet i vannkannen.

Etter en stund begynte han å vandre omkring, hippetihopp - hippetihopp - hoppet han ganske så sakte, og kikket seg omkring.