Etter dette prøvde han å finne veien ut tvers over hagen, men han ble bare mer og mer forfjamset. Han kom til dammen der Herr McGregor pleide å fylle vannkannene sine. En hvit katt satt og stirret på et par gullfisk. Katten satt veldig, veldig stille, men nå og da rykket det i haletippen hennes slik at det nesten så ut som den levde sitt eget liv. Peter tenkte at det var best å gå sin vei uten å si et ord til henne. Han hadde hørt om katter før; fetteren hans, lille Benjamin Kanin, hadde nemlig fortalt ham et og annet om katter.