Rastløs elsket å gå rundt i landsbyen tidlig om morgenen.
Da kunne han prøve å klatre opp de lave veggene, uten at noen ba ham om å komme seg ned.
Han kunne kaste på blink med pinner, uten at Bestemor Sur ropte: «Du kommer til å stikke ut øynene på en eller annen med den pinnen!»
Han kunne også sjekke hvor langt han greide å hoppe baklengs uten å treffe et eller annet … ups! «Unnskyld Bestemor Sur, jeg så deg ikke!» sa Rastløs og hoppet nervøst fra fot til fot.
Bestemor Sur gned seg på de ømme tærne sine. «Det er fordi øynene dine er foran på hodet ditt og ikke i nakken! Prøv å gå fremover neste gang!» gryntet hun.