Dette ville nok slett ikke gå,
så Sigve gikk en annen vei.
Han måtte fine et rolig sted,
og håpe at hodet ble bra i en fei.
Kanskje fant han et sted ved vannet,
under en stein det måtte bli bra.
Der kunne han sove seg frisk igjen,
og så ville smertene slippe fra.