Nede ved elven møtte de Onkel Forsiktig. Han viste frem flåten sin som han brukte når han skulle frakte geiter over til den andre siden. «Jeg kan hjelpe dere over elven med denne», sa han.
Jentene klatret om bord. Onkel Forsiktig dro flåten fremover ved hjelp av et tau som var bundet til et tre på begge sider av elven. Skatten dyppet de vakre, små tærne sine i det varme vannet, og så hvordan vannet glitret i solstrålene.
«Elven hjemme hos oss er av flytende sølv. Det er mer sølv enn du noen gang har sett», sa hun drømmende. Møkk og Larve overhørte henne og sprutet heller vann på hverandre med halene sine.