De tre trollkusinene kom endelig tilbake til elvebredden. Der ventet de på at Onkel Forsiktig skulle komme og plukke dem opp.
«Hvorfor fant du på alle de historiene?» undret Møkk. «Jeg vedder på at geita di ikke er så stor som huset vårt, at du ikke snakker vanntrollspråket, og at elven din er like gjørmete som vår. Jeg vedder også på at faren din ikke engang fant en skatt den dagen du ble født!»
«Du har rett i alt,» sa Skatten. «De kalte meg Skatten fordi de var så glade over å ha fått meg. Jeg ville bare at livet mitt skulle høres litt mere spennende ut.»