Men ved elvebredden ble Smarte og Rastløs stående og måpe.

I elven pleide minitrollene å padle, leke, vaske seg (av og til), fiske og – mest interessant for alle trollene – lete etter gull. Det var en rolig og trygg elv som sildret og snodde sin vakre, blå vei mot det store havet langt, langt unna Minitrolldalen.

Men i dag var elven vill. Den fosset av gårde og var blitt forvandlet til en brun, skummende, farlig ting.

«Det må ha regnet i mange dager oppe i fjellene og nå fosser alt vannet forbi hjemmene våre!» sa Smarte. «Da er det ikke rart vi kunne høre fjelltrollene tordne høyt oppe i toppene.»