I mellomtiden stod Onkel Forsiktig på den andre siden av elven og observerte at den mørke, grå dagen begynte å bli enda mørkere.

Onkel Forsiktig bekymret seg for mørket.

«Hva som helst kan komme ut av mørket!» ville andre troll ha sagt, «men de samme tingene kan komme ut i dagslys!»

Men Onkel Forsiktig hadde mange ideer om hva som kunne komme ut av mørket. Og det som var i tankene hans denne kvelden, mens han stod på feil side av elven, var hårete, skumle skogstroll.

Hårete, skumle skogstroll kunne nemlig lukte geiter lang vei! Onkel Forsiktig lette frem litt gjørmete ugress som han raskt gned inn geitene med for å dempe lukten deres. De så bare på ham fra sidesynet sitt mens de fortsatte å spise gress.