Onkel Forsiktig dro i snøret så det fremste tauet kom over elven. Han festet tauet til et tre.

«Jeg håper dette vil fungere,» sa han bekymret til seg selv mens han fulgte med på vannet, som så ut til å fosse raskere forbi enn noen gang.

Smarte signaliserte til Onkel Forsiktig om å dra flåten over til hans side.

Flåten vugget i den fossende elven, men Smarte og Rastløs hadde et godt tak på tauet som var festet bak på flåten. Nå slapp de det gradvis ut mens flåten fløt over det urolige vannet.