Stompen løp og løp. Han passet godt på å ha blikket festet på det skinnende gullet.
Nesten fremme!
Men hvor var det?
Hvor var det skinnende, glitrende, fantastiske gullet?
Stompens gull! Borte?
Der gullet hadde vært lå det nå bare en liten, gjørmete dam.
«Var det dette som hadde blinket så fint i sollyset? Bare en liten dam?» undret Stompen, og følte seg litt lurt.
Han kikket opp mot himmelen. Regnskyene hadde forsvunnet. Himmelen var nå helt klar og blå, og det var ingen skyer så langt øyet kunne se.
Men hva med regnbuen?
Regnbuen var også borte.