Stompen så trist ned på sølepytten. Så snudde han seg for å se hvor langt han hadde gått.
Det kom til å bli en lang vei hjemover.
Han var trøtt.
Han var varm.
Han var tørst.
Han var faktisk veldig tørst!
Stompen snudde seg tilbake mot sølepytten. «Den kan da ikke være så skitten», sa han til seg selv. «Det er tross alt nytt regnvann fra i natt.» *
Stompen lente seg ned og stakk hendene sine ned i den sølete dammen.
«Oi!» skrek plutselig en stemme.
«Navnet mitt er faktisk Stompen», sa Stompen, mens han tenkte på hvor nære han faktisk hadde vært fra å få navnet ‘Helten’.
*Hmmm, tror du han har rett i dette?