Elvegrasseren la plutselig merke til at det var hull i sekken. Et lite hull helt i bunnen.
«Oi!» ropte Elvegrasseren.
«Stompen!» rettet Stompen, som hadde løpt bortover mens han lekte med tanken på hvor mye gull han skulle ønske seg.
«Nei! ‘Oi, vannet holder på å bli lavere her!’» ropte Elvegrasseren.
Stompen så at vannet dryppet sakte ut av ryggsekken. Han likte ikke elvegrasseren spesielt godt, men han ville jo ikke skade den heller. Han måtte dessuten komme seg til elven så fort som mulig slik at han kunne få innvilget de tre ønskene sine. Alle visste at en tørr elvegrasser kunne miste alle kreftene sine.
Stompen begynte å løpe så fort han kunne mot elven.