Hun ble til slutt så utålmodig at en dag bøyde hun seg ned over blomsterpotten og kysset

blomsten. Ikke før hadde hun gjort det, før blomsterbladene åpnet seg og inne i blomsten

satt den nydeligste lille piken hun noen gang hadde sett.

Kona ble så lykkelig at hun danset og sang av glede. Hun kalte den lille piken Tommelise,

for hun var ikke større enn en tommelfinger. Kona tok veldig godt vare på Tommelise,

som jo var hennes eneste barn. Hun laget en seng av et valnøttskall som hun dekket til

med rosenblad så Tommelise skulle sove bløtt.