Om natten sov Tommelise i den lille sengen sin, og om dagen satt hun på bordet. Hun lekte

og snakket og sang for moren sin. Tommelise hadde en vakker stemme, og når hun sang kom

fuglene og satt seg i vinduskarmen for å høre på. En dag hørte en frosk henne synge, og

hun hoppet opp på bordet for å ta en nærmere titt på henne. Dette var en froskemamma,

og hjemme hadde hun en sønn som var akkurat gammel nok til å gifte seg. Da hun så

Tommelise tenkte hun: ”Nei, og nei, for en nydelig pike, og sånn en vakker stemme som hun

har! Hun ville bli den perfekte brud for min sønn.” Da mammaen til Tommelise så en annen

vei, grep frosken sjansen, hun grep tak i Tommelise og valnøttsengen hennes og hoppet ut

av vinduet og ned på gresset nedenfor.