Frosken puttet Tommelise nedi valnøttsengen, og så bar det i vei til dammen der hun og

sønnen bodde. Tommelise stakkar hadde besvimt av skrekk da frosken hadde grepet tak

i henne, for noe så stygt hadde hun aldri sett før. Hun lå bevisstløs i sengen sin helt til

froskemammaen viste henne til sønnen sin.

Han smatret og sa: ”Åh, mamma! Hun er så vakker at jeg vil gifte meg med henne nå med

det samme.” Froskemammaen sa at han fikk smøre seg med litt tålmodighet, og så la hun

Tommelise på et liljeblad slik at hun ikke skulle kunne løpe sin vei. Liljene var jo omringet av

vann, og selv sto de rotfaste på bunnen av dammen.