Tommelise var nå fange hos froskene. Froskemammaen kom stadig svømmende bort til
henne og fortalte henne at hun snart skulle gifte seg med sønnen. Tommelise var svært
lei seg, for hun var langt langt borte fra moren sin, og hun ville slett ikke gifte seg med en
stygg frosk. Den ulykkelige Tommelise gråt og sang sørgelige sanger til alle de forskjellige
skapningene som bodde i vannet. Fiskene som hørte sangen syntes synd på henne, og
bestemte seg for å hjelpe henne å rømme. De svømte under liljebladet hun satt på og
gnaget over stilken, og snart fløt bladet i vei med Tommelise oppå.