Tommelise var redd både for billen og familien hans. Den eldste kona i billefamilien så strengt
på henne og begynte å si stygge ting om henne. De sa at Tommelise bare hadde to ben og
at hun var stygg og tynn. Etter en stund begynte billen som hadde tatt henne også å tenke
at hun var stygg, og da satte han henne på en blomst ved foten av treet. Tommelise var så
såret over alt det stygge de hadde sagt om henne at hun begynte å gråte, for hun visste
slett ikke at hun var en vakker pike. Da hun var tom for tårer, skjønte hun at hun nå ble nødt
til å ta vare på seg selv. Hun var alene og langt hjemmefra. Hver dag drakk hun honning fra
blomstene og spiste skogsbær. Ett bær var nok til å holde henne mett en hel dag. Så en dag
kom vinteren og da ble både bær og blomster vanskelig å finne.