Dagene kom og gikk, og sommeren var snart over. Hver eneste dag kom muldvarpen på

besøk, og markmusen fortalte at han hadde bestemt seg for å gi Tommelise til muldvarpen

så hun kunne bli bruden hans. Tommelise likte ikke muldvarpen, så hun gråt og ba for seg

om å få slippe, men markmusen sa at hun ville få det bedre med ham, for han var både rik

og klok. Tommelise kunne ikke motsi markmusen, for han hadde reddet livet hennes da han

ga henne husrom. men hun ville ikke gifte seg med muldvarpen. Tommelise tilbragte dagene

gråtende inne på det vesle rommet sitt, for hun visste at muldvarpen ville komme og ta

henne med seg før vinteren kom. Tiden gikk så altfor fort, og snart var dagen der da

muldvarpen skulle komme og ta henne med seg hjem til seg. Igjen tryglet hun markmusen

om å få slippe, men han nektet og ble ordentlig sint på henne.