Tommelise og svalen fløy over tretoppene og høyt til værs i den blå himmelen. Markmusen
ble til en liten prikk der nede. Svalen skulle fly med Tommelise til huset sitt langt borte i et
annet land, og etter mange dager kom de til en skog der svalen hadde bygget sitt hus i et
tre. ”Du kan ikke sove her i redet” sa han. ”Det er altfor hardt for deg, la meg finne en myk
fin blomst ved foten av treet.”
Svalen fant en stor fin blomst og la Tommelise mykt ned på et blomsterblad. Tommelise var
lykkelig. endelig var hun fri. Fri fra frosken, billen og muldvarpen. Hun så seg omkring i den
store blomsten, og plutselig så hun en mann som satt midt inne i blomsten. Mannen var like
liten som henne og han hadde vinger på ryggen.