De gikk videre for å se på fatene med Nam-nam-kake.
«Den nammeste nam-nam-kakekonkurransen» stod det på et skilt over kakebordet.
«Jeg har skikkelig lyst på en av dem, men jeg tror ikke det er lov til å røre dem», sa Engstelig bekymret.
«Hvorfor ikke?» spurte Bøtta – allerede med munnen full av kake.
Vakker lo. «Vel, jeg må i alle fall passe meg for å ikke få nam-nam-kakesmuler over hele meg, og det er uansett på tide for meg å gå videre. Ser dere senere!»
«Lykke til, Vakker!» ropte Engstelig og Bøtta etter henne da hun gikk.