Det var Vennlig som la merke til Vakker som løp mot utgangen av markedsplassen med øynene fulle av tårer.
«Ikke gå ennå, du går jo glipp av alle karusellene, det store måltidet og den store markedsprisen!» sa Vennlig, og la en arm rundt Vakker sin skulder.
«Jeg har ikke lyst til å være på Dalsmarkedet lenger!» sukket Vakker trist. «Jeg vil bare hjem.»
«Kom igjen! Bare en tur i Trollercoasteren!» foreslo Vennlig, «Du trenger jo ikke å bekymre deg for håret ditt lenger.»
Vakker snufset da hun hørte det, men så smilte hun, «ok da! Jeg elsker jo egentlig den Trollercoasteren!»