Ahmed hadde nesten gitt opp da han plutselig la merke til et hull i kjolen til damen. Han ville

si fra til henne, men det var mange folk i nærheten, og han ville ikke gjøre henne skamfull,

så han bøyde seg frem og hvisket i øret hennes slik at ingen skulle høre at han sa:

"Jeg ser et hull."

Damen så forvirret på Ahmed og prøvde å forstå hva han mente. Da kom hun på at hun

hadde glemt ringen i et lite hull i veggen på badehuset før hun gikk i badet. Hun takket

Ahmed og ga ham noen gullmynter før hun skyndte seg avgårde til badehuset.