Nå var bandelederen helt overbevist om at Ahmed hadde skjønt alt sammen, og tenkte at

nok er nok. På den førtiende dagen, akkurat da Ahmed skulle til å spise den siste daddelen,

banket det på døren. Ahmed skvatt til og tenkte at det helt sikkert var kongens vakter som

hadde kommet for å kappe hodet av ham. Men da han åpnet døren. styrtet alle de førti

tyvene inn i huset og ramlet over hverandre mens de ba på sine knær om at Ahmed ikke

skulle avsløre dem for kongen.

Ahmed var ikke den gløggeste av de gløgge, men han skjønte nå hvordan dette hang

sammen, og da var han ikke sen om å benytte seg av situasjonen. Han lovet tyvene at han

ikke skulle avsløre dem hvis de sørget for å frakte alle gullkistene tilbake til kongens palass.