When someone threw away something, Cheekoo stopped them. She picked up every piece of plastic and put it in the dustbin.
The village became cleaner and cleaner. Cheekoo’s cloud became smaller and smaller, until one day, it was gone.
COMPLETELY gone.
Cheekoo was now perhaps the happiest girl in the world.
Når noen kastet noe, stoppet Cheekoo dem. Hun plukket opp hver eneste plastikkbit og kastet det i søppelkassen.
Landsbyen ble renere og renere. Cheekoos sky ble mindre og mindre, og en dag var den borte. HELT borte.
Cheekoo var nå kanskje den lykkeligste jenta i verden.