Hompetitten

Ja, nå har’n Per fått det slik som han vil,

jakke og bukse og nå kjører’n bil.

Men vegen er humpete, hei, hvor det går,

det homper og dumper i ruta vår.

Å hompetitten, hompetatten, hompetitten teia.

Mjølkeruta kommer ifra Skomperud på heia.

Hold deg i stolkarmen, lek du er med.

Og dermed så homper vi opp og ned.

Vi homper opp og ned.

Vi homper opp og ned.

Vi homper opp, vi homper ned.

Vi homper opp, vi homper ned.

Veldig så heldig vi var, jeg og du.

Vi grov poteter og vi gjette ku.

Vi passa unger og vi laga mat.

Og lønna den passet oss akkurat

Å hompetitten … osv.

Farmor og skredder’n og mormor og mor

sto og tok avskjed da mjølkeruta for.

Ja, selv Trampoline med lyseblått blikk

sto og slo takten da ruta gikk.

Å, hompetitten …