Jeg
Underlig at jeg er jeg,
men det er jeg jo.
Og her går jeg på en vei
i to lauparsko.
Mine sko og mine ben,
mine, mine tær.
Det er rart å være én
og å være her.
Jeg er liksom innerst i
ingenting og alt.
Det er som å stupe i
noe svart og kaldt.
Eller er jeg ikke jeg?
Hvem er det som går
på en sølet skolevei