Jeg

Underlig at jeg er jeg,

men det er jeg jo.

Og her går jeg på en vei

i to lauparsko.

Mine sko og mine ben,

mine, mine tær.

Det er rart å være én

og å være her.

Jeg er liksom innerst i

ingenting og alt.

Det er som å stupe i

noe svart og kaldt.

Eller er jeg ikke jeg?

Hvem er det som går

på en sølet skolevei